Bokmålsordboka
stattholder
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| en stattholder | stattholderen | stattholdere | stattholderne |
Etymology
fra lavtysk ‘stedfortreder’Senses and Example Sentences
om eldre forhold: embetsmann som styrte en provins eller et landområde på vegne av en statssjef eller en sentralregjering
Example
- i 1588 ble Axel Gyldenstierne utnevnt til stattholder i Norge