Bokmålsordboka
stappe 2
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å stappe | stapper | stappa | har stappa | stapp! |
| stappet | har stappet | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| stappa + noun | stappa + noun | den/det stappa + noun | stappa + noun | stappende |
| stappet + noun | stappet + noun | den/det stappede + noun | stappede + noun | |
| den/det stappete + noun | stappete + noun | |||
Etymology
norrønt stappa; samme opprinnelse som stampe (3Senses and Example Sentences
- pakke hardt sammen og fylle eller tette noe
Example
- de stappet mose i veggsprekkene;
- stappe klærne i ryggsekken
- fylle med noe en pakker hardt sammen;
Example
- stappe pipa
- putte eller stikke gjennom en åpning
Example
- han stapper hendene i lomma
Set phrases
- stappe i segspise store mengder i full fart