Bokmålsordboka
standrett
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| en standrett | standretten | standretter | standrettene |
Etymology
fra tysk, opprinnelig ‘rett holdt på stående fot’Senses and Example Sentences
militær særdomstol som blir nedsatt i krigstid
Set phrases
- stå standrettmåtte forsvare seg mot grove anklager
- de måtte stå standrett for ledelsen