Bokmålsordboka
stagge
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å stagge | stagger | stagga | har stagga | stagg! |
| stagget | har stagget | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| stagga + noun | stagga + noun | den/det stagga + noun | stagga + noun | staggende |
| stagget + noun | stagget + noun | den/det staggede + noun | staggede + noun | |
| den/det staggete + noun | staggete + noun | |||
Etymology
beslektet med stadig og stødigSenses and Example Sentences
- stanse, stoppe;hindre
Example
- vi må stagge den negative utviklingen
- roe ned, berolige;få til å stilne
Example
- stagge et skrikende barn;
- entusiasmen hennes var ikke til å stagge
Set phrases
- stagge seglegge bånd på seg;
begrense seg- jeg klarer ikke stagge meg når jeg ser sjokolade