Bokmålsordboka
betinge
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å betinge | betinger | betinga | har betinga | beting! |
| betinget | har betinget | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| betinga + noun | betinga + noun | den/det betinga + noun | betinga + noun | betingende |
| betinget + noun | betinget + noun | den/det betingede + noun | betingede + noun | |
| den/det betingete + noun | betingete + noun | |||
Pronunciation
betinˊgeEtymology
etter tysk bedingen ‘kjøpslå’; av tingeSenses and Example Sentences
Example
- den nye psykologien betinger en ny pedagogikk;
- suksess betinger at det fins et marked
Set phrases
- betinge segforbeholde seg, kreve
- betinge seg retten til noe