Bokmålsordboka
sprø
adjective
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | |
| sprø | sprøtt | sprø | sprø |
| sprøe | sprøe | ||
| degrees of comparison | ||
|---|---|---|
| comparative | superlative indefinite form | superlative definite form |
| sprøere | sprøest | sprøeste |
Etymology
fra tyskSenses and Example Sentences
- som lett kan smuldre eller sprekke
Example
- sprø kavringer;
- sprøtt bacon
- sped, spinkel
Example
- en sprø, fin lyd
- fra vettet;gal
Example
- er du blitt sprø?
- et sprøtt påfunn