Bokmålsordboka
sprake 2
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å sprake | spraker | spraka | har spraka | sprak! |
| spraket | har spraket | |||
| sprakte | har sprakt |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| spraka + noun | spraka + noun | den/det spraka + noun | spraka + noun | sprakende |
| spraket + noun | spraket + noun | den/det sprakede + noun | sprakede + noun | |
| den/det sprakete + noun | sprakete + noun | |||
| sprakt + noun | sprakt + noun | den/det sprakte + noun | sprakte + noun | |
Etymology
norrønt spraka, opprinnelig lydordSenses and Example Sentences
jamfør sprakende (1)
Example
- det spraket og brant på peisen