Bokmålsordboka
spotte
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å spotte | spotter | spotta | har spotta | spott! |
| spottet | har spottet | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| spotta + noun | spotta + noun | den/det spotta + noun | spotta + noun | spottende |
| spottet + noun | spottet + noun | den/det spottede + noun | spottede + noun | |
| den/det spottete + noun | spottete + noun | |||
Etymology
norrønt spottaSenses and Example Sentences
gjøre narr av;
Example
- spotte noen;
- spotte Gud
- brukt som adjektiv:
- et spottende smil
- brukt som adverb:
- se spottende på noen