Bokmålsordboka
spleise
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å spleise | spleiser | spleisa | har spleisa | spleis! |
| spleiset | har spleiset | |||
| spleiste | har spleist |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| spleisa + noun | spleisa + noun | den/det spleisa + noun | spleisa + noun | spleisende |
| spleiset + noun | spleiset + noun | den/det spleisede + noun | spleisede + noun | |
| den/det spleisete + noun | spleisete + noun | |||
| spleist + noun | spleist + noun | den/det spleiste + noun | spleiste + noun | |
Etymology
gjennom engelsk; fra nederlandsk, opprinnelig ‘spalte’Senses and Example Sentences
- skjøte eller flette sammen to tauender
Example
- elevene lærte å spleise tau
- i overført betydning: føre sammen personer så de blir et par eller en gruppe
Example
- han ble spleiset med en utenlandsk kvinne;
- spleise elevene enda bedre sammen
- legge sammen penger for å betale for noe
Example
- de spleiset på en gave til kollegaen