Bokmålsordboka
spikke
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å spikke | spikker | spikka | har spikka | spikk! |
| spikket | har spikket | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| spikka + noun | spikka + noun | den/det spikka + noun | spikka + noun | spikkende |
| spikket + noun | spikket + noun | den/det spikkede + noun | spikkede + noun | |
| den/det spikkete + noun | spikkete + noun | |||
Etymology
trolig av spika ‘kløyve, splintre’Senses and Example Sentences
skjære (til) med kniv
Example
- spikke på en trepinne;
- han spikket en seljefløyte
Set phrases
- spikke fliserpirke på uvesentlige detaljer;
jamfør flisespikkeri