Bokmålsordboka
spanke
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å spanke | spanker | spanka | har spanka | spank! |
| spanket | har spanket | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| spanka + noun | spanka + noun | den/det spanka + noun | spanka + noun | spankende |
| spanket + noun | spanket + noun | den/det spankede + noun | spankede + noun | |
| den/det spankete + noun | spankete + noun | |||
Etymology
beslektet med spenne (2Senses and Example Sentences
gå stiv og stram
Example
- hanen spanket omkring ute på tunet