Bokmålsordboka
spane
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å spane | spaner | spana | har spana | span! |
| spanet | har spanet | |||
| spante | har spant |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| spana + noun | spana + noun | den/det spana + noun | spana + noun | spanende |
| spanet + noun | spanet + noun | den/det spanede + noun | spanede + noun | |
| den/det spanete + noun | spanete + noun | |||
| spant + noun | spant + noun | den/det spante + noun | spante + noun | |
Etymology
fra svenskSenses and Example Sentences
være på utkikk (på offentlig sted);
Example
- politiet spante på sexkjøpere