Bokmålsordboka
bestyre
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å bestyre | bestyrer | bestyrte | har bestyrt | bestyr! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| bestyrt + noun | bestyrt + noun | den/det bestyrte + noun | bestyrte + noun | bestyrende |
Pronunciation
bestyˊreEtymology
fra lavtysk; av styre (2Senses and Example Sentences
Example
- bestyre en skole;
- teateret blir bestyrt av teatersjefen