Bokmålsordboka
sort 2
adjective
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | |
| sort | sort | sorte | sorte |
| degrees of comparison | ||
|---|---|---|
| comparative | superlative indefinite form | superlative definite form |
| sortere | sortest | sorteste |
Etymology
gjennom dansk sort, fra norrønt svartr; jamfør svart (2Senses and Example Sentences
Set phrases
- sort fårmedlem av gruppe som gjør valg som bringer skam over gruppa
- han var familiens sorte får som aldri slo seg til ro;
- nå stemples hun som et sort får