Bokmålsordboka
bestige
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å bestige | bestiger | bestegbesteig | har besteget | bestig! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| bestegen + nounbesteget + noun | besteget + noun | den/det bestegne + noun | bestegne + noun | bestigende |
Pronunciation
bestiˊgeEtymology
fra lavtysk; av stige (2Senses and Example Sentences
- gå opp på
Example
- bestige et fjell;
- bestige talerstolen, podiet
- om større hanndyr under paring:
Example
- hingsten besteg hoppa
Set phrases
- bestige tronenoverta som regjerende fyrste