Bokmålsordboka
snoke
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å snoke | snoker | snoka | har snoka | snok! |
| snoket | har snoket | |||
| snokte | har snokt |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| snoka + noun | snoka + noun | den/det snoka + noun | snoka + noun | snokende |
| snoket + noun | snoket + noun | den/det snokede + noun | snokede + noun | |
| den/det snokete + noun | snokete + noun | |||
| snokt + noun | snokt + noun | den/det snokte + noun | snokte + noun | |
Etymology
beslektet med snakeSenses and Example Sentences
- ta seg fram lydløst på leting etter noe;
Example
- gå og snoke og grave
- i overført betydning: lete etter noe uten å bli oppdaget
Example
- hva er det du går og snoker etter?
- snoke i et datasystem for å få opplysninger