Article view

Bokmålsordboka

smykke 2

verb

Inflection table for this verb
infinitive	present	past	present perfect	imperative
å smykke	smykker	smykka	har smykka	smykk!
		smykket	har smykket
		smykket	har smykket

Inflection table for the participles of this verb
perfect participle				present participle
masculine / feminine	neuter	definite form	plural	present participle
smykka + noun	smykka + noun	den/det smykka + noun	smykka + noun	smykkende
smykket + noun	smykket + noun	den/det smykkede + noun	smykkede + noun
smykket + noun	smykket + noun	den/det smykkete + noun	smykkete + noun

Etymology

fra lavtysk og tysk; beslektet med smyge, opprinnelig ‘la ringer eller klær smyge seg om’

Senses and Example Sentences

pynte, pryde

Example

kirken var vakkert smykket

Set phrases

smykke seg med
flotte seg med
Bergen kan smykke seg med ny regnrekord