Bokmålsordboka
besitte
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å besitte | besitter | besatt | har besittet | besitt! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| besitten + nounbesittet + noun | besittet + noun | den/det besitne + noun | besitne + noun | besittende |
Pronunciation
besitˊteEtymology
fra lavtysk opprinnelig ‘sitte på’Senses and Example Sentences
sitte inne med;
eie, ha
Example
- hun besitter store kunnskaper;
- han besitter de rette egenskaper til å være leder