Article view

Bokmålsordboka

besinne

verb

Inflection table for this verb
infinitive	present	past	present perfect	imperative
å besinne	besinner	besinna	har besinna	besinn!
		besinnet	har besinnet
		besinnet	har besinnet

Inflection table for the participles of this verb
perfect participle				present participle
masculine / feminine	neuter	definite form	plural	present participle
besinna + noun	besinna + noun	den/det besinna + noun	besinna + noun	besinnende
besinnet + noun	besinnet + noun	den/det besinnede + noun	besinnede + noun
besinnet + noun	besinnet + noun	den/det besinnete + noun	besinnete + noun

Etymology

fra lavtysk

Set phrases

besinne seg
beherske seg;
tenke seg om
før han fikk besinnet seg, var hun ute av døra