Article view

Bokmålsordboka

verb

Inflection table for this verb
infinitive	present	past	present perfect	imperative
å slite	sliter	sleitslet	har slitt	slit!

Inflection table for the participles of this verb
perfect participle				present participle
masculine / feminine	neuter	definite form	plural	present participle
slitt + noun	slitt + noun	den/det slitte + noun	slitte + noun	slitende

norrønt slíta

rive i stykker;
dra eller tøye noe så det går sund
Example
- båten slet fortøyningene;
- oksen har slitt seg;
- han har slitt over båndet til foreldrene
rykke (1), rive (2, 5)
Example
- hunden sliter i båndet;
- vinden rev og slet i huset
bruke (mye og lenge) så bruken setter tydelig merke;
forringe eller tære ved mye bruk;
jamfør slitt (2
Example
- hun har slitt hull på buksa;
- malingen var slitt av;
- gulvet er slitt ned;
- han må slite på de samme klærne som storebroren hadde;
- all uroen sliter på nervene
arbeide hardt;
anstrenge seg;
streve;
jamfør sliten
Example
- vi slet oss oppover bakken;
- hun har slitt og arbeidet hele livet

slite benken
være reserve;
sitte på innbytterbenken
spilleren slet benken hele sesongen
slite med
plages med (for eksempel en skade eller sykdom)
jeg har slitt mye med ryggen
slite seg ut
gå tom for krefter eller miste helsen av hardt arbeid (over lang tid)
de ansatte slet seg ut på grunn av underbemanning
slite skolebenken
gå på skolen