Bokmålsordboka
slenge 2
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å slenge | slenger | slengte | har slengt | sleng! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| slengt + noun | slengt + noun | den/det slengte + noun | slengte + noun | slengende |
Etymology
norrønt sløngva, kanskje påvirket av lavtysk slengen, opprinnelig av slenge (1Senses and Example Sentences
- hive på en kraftfull eller uvøren måte;
Example
- hun slengte fra seg sekken i gangen;
- de går og slenger med armene;
- han slenger seg ned i en stol;
- vi slengte oss over gjerdet;
- de slengte seg om halsen på hverandre;
- han slengte seg fra gren til gren
- sende (på slump)
Example
- slenge i vei et skudd
Set phrases
- slenge drittsnakke fornærmende eller nedsettende
- de satt og slengte dritt med hverandre;
- vi slengte dritt til hverandre;
- slenge dritt om sjefen
- slenge seg medtilfeldig bli med andre
- vil du slenge deg med på kino i kveld?