Bokmålsordboka
sleike
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å sleike | sleiker | sleika | har sleika | sleik! |
| sleiket | har sleiket | |||
| sleikte | har sleikt |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| sleika + noun | sleika + noun | den/det sleika + noun | sleika + noun | sleikende |
| sleiket + noun | sleiket + noun | den/det sleikede + noun | sleikede + noun | |
| den/det sleikete + noun | sleikete + noun | |||
| sleikt + noun | sleikt + noun | den/det sleikte + noun | sleikte + noun | |
Etymology
norrønt sleikjaSenses and Example Sentences
- stryke over eller rense med tungen;
Example
- sleike seg rundt munnen;
- sleike av fingrene;
- maten var så god at de sleikte tallerkenen
Set phrases
- sleike noen oppetter ryggensmiske for noen