Bokmålsordboka
skuffe 4
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å skuffe | skuffer | skuffa | har skuffa | skuff! |
| skuffet | har skuffet | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| skuffa + noun | skuffa + noun | den/det skuffa + noun | skuffa + noun | skuffende |
| skuffet + noun | skuffet + noun | den/det skuffede + noun | skuffede + noun | |
| den/det skuffete + noun | skuffete + noun | |||
Etymology
av lavtysk schoven ‘bedra’Senses and Example Sentences
ikke oppfylle håp eller forventning
Example
- bli skuffet over noe;
- han skuffer sjelden