Bokmålsordboka
skrøne 2
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å skrøne | skrøner | skrønte | har skrønt | skrøn! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| skrønt + noun | skrønt + noun | den/det skrønte + noun | skrønte + noun | skrønende |
Etymology
beslektet med norrønt skrum og skråleSenses and Example Sentences
fortelle skrøner;
dikte opp, lyve