Bokmålsordboka
skryte
verb
infinitive | present | past | present perfect | imperative |
---|---|---|---|---|
å skryte | skryter | skrøtskrøyt | har skrytt | skryt! |
perfect participle | present participle | |||
---|---|---|---|---|
masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
skrytt + noun | skrytt + noun | den/det skrytte + noun | skrytte + noun | skrytende |
Etymology
av lavtysk schruten ‘snorke, puste’Senses and Example Sentences
Set phrases
- skryte opprose (noen) sterkt (og ufortjent)
- hun skryter opp kollegaene sine
- skryte opp i skyeneframstille svært fordelaktig
- en konsertarena som artistene skryter opp i skyene
- skryte på segpåstå noe fordelaktig om seg selv
- selskapet skryter på seg gode resultater