Bokmålsordboka
skjelve
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å skjelve | skjelver | skalv | har skjelvet | skjelv! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| skjelven + nounskjelvet + noun | skjelvet + noun | den/det skjelvne + noun | skjelvne + noun | skjelvende |
Etymology
norrønt skjalfaSenses and Example Sentences
- om menneske og dyr: ha små, krampaktige, dirrende bevegelser, ofte av kulde, sinne, frykt eller lignende;
Example
- skjelve i stemmen;
- hun frøs så hun skalv;
- han skjelver på hendene;
- katten skalv av raseri
- brukt som adjektiv:
- han la armen om den skjelvende kroppen;
- hun ropte ut med skjelvende stemme
- bevege seg fort fram og tilbake, opp og ned;dirre, riste
Example
- bakken skalv under oss;
- løvet skjelver i vinden
Set phrases
- skjelve i buksenevære redd
- faren tordnet og brølte og fikk dem til å skjelve i buksene
- skjelve i knærnevære redd
- skjelve som et ospeløvskjelve voldsomt
- han var i sjokk og skalv som et ospeløv