Bokmålsordboka
skjelne
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å skjelne | skjelner | skjelna | har skjelna | skjeln!skjelne! |
| skjelnet | har skjelnet | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| skjelna + noun | skjelna + noun | den/det skjelna + noun | skjelna + noun | skjelnende |
| skjelnet + noun | skjelnet + noun | den/det skjelnede + noun | skjelnede + noun | |
| den/det skjelnete + noun | skjelnete + noun | |||
Etymology
av skjell (2Senses and Example Sentences
se, høre eller sanse noe svakt eller uklart;
oppfatte (1) (svakt)
Example
- skjelne noe i tussmørket;
- han skjelnet flere stemmer utenfor
Set phrases
- skjelne frase, høre eller sanse en forskjell
- jeg kunne ikke skjelne tvillingene fra hverandre;
- det var vanskelig å skjelne sannhet fra løgn
- skjelne mellomse, høre eller sanse forskjell på
- det er vanskelig å skjelne mellom original og kopi