Bokmålsordboka
skjebne
noun masculine
singular | plural | ||
---|---|---|---|
indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
en skjebne | skjebnen | skjebner | skjebnene |
Etymology
norrønt skepna; beslektet med skapeSenses and Example Sentences
- det som er forutbestemt for en (av en høyere makt);
Example
- finne seg i sin skjebne;
- ingen kan flykte fra sin skjebne;
- få en ublid skjebne
- noe eller noen som er eller blir avgjørende for en
Example
- kampen skulle avgjøre lagets videre skjebne;
- holde mange menneskers skjebne i sin hånd;
- den mannen ble hennes skjebne;
- krigen ble hans skjebne
Example
- hennes videre skjebne er ukjent;
- han fikk ingen god skjebne
- noe som er eller blir avgjørende for ens liv;endelig utfall
Example
- han fikk samme skjebne som forgjengeren
- i bestemt form entall: høyere makt som en tenker seg har avgjørende innvirkning på et menneskeliv
Example
- skjebnen ville det annerledes
Set phrases
- utfordre skjebnengjøre noe vågalt eller halsbrekkende