Bokmålsordboka
skikkelse
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| en skikkelse | skikkelsen | skikkelser | skikkelsene |
Etymology
jamfør lavtysk schickenisse, opprinnelig ‘ordning’Senses and Example Sentences
- ytre form, skapning
Example
- bygningen framstod i ny skikkelse etter brannen;
- i en engels skikkelse
- person
Example
- en framtredende skikkelse i norsk musikkliv