Bokmålsordboka
skeie 1
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å skeie | skeier | skeia | har skeia | skei! |
| skeide | har skeid | |||
| skeiet | har skeiet | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| skeia + noun | skeia + noun | den/det skeia + noun | skeia + noun | skeiende |
| skeid + noun | skeid + noun | den/det skeide + noun | skeide + noun | |
| skeiet + noun | skeiet + noun | den/det skeiede + noun | skeiede + noun | |
| den/det skeiete + noun | skeiete + noun | |||
Etymology
beslektet med norrønt skeika ‘slingre’; jamfør dansk skejeSet phrases
- skeie ut
- oppføre seg løssluppent
- de skeier ut med godteri
- ta feil retning
- hengeren skeiet ut mot høyre