Bokmålsordboka
skamslå
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å skamslå | skamslår | skamslo | har skamslått | skamslå! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| skamslått + noun | skamslått + noun | den/det skamslåtte + noun | skamslåtte + noun | skamslående |
Senses and Example Sentences
slå fordervet;
gi kraftig juling
Example
- bli skamslått i et slagsmål
Set phrases
- skamslå segslå seg kraftig
- hun falt ned trappa og skamslo seg