Bokmålsordboka
sjakle
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å sjakle | sjakler | sjakla | har sjakla | sjakl!sjakle! |
| sjaklet | har sjaklet | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| sjakla + noun | sjakla + noun | den/det sjakla + noun | sjakla + noun | sjaklende |
| sjaklet + noun | sjaklet + noun | den/det sjaklede + noun | sjaklede + noun | |
| den/det sjaklete + noun | sjaklete + noun | |||
Etymology
engelsk schackleSenses and Example Sentences
skjøte med sjakkel
Example
- sjakle inn;
- sjakle sammen
Set phrases
- sjakle ut
- løse noe som er skjøtt med sjakkel
- skifte ut, kassere