Bokmålsordboka
siselere
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å siselere | siselerer | siselerte | har siselert | siseler! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| siselert + noun | siselert + noun | den/det siselerte + noun | siselerte + noun | siselerende |
Etymology
fra fransk; av ciseau ‘meisel’Senses and Example Sentences
bearbeide overflaten av metallgjenstander for å få fram dekorative detaljer