Bokmålsordboka
sentrere
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å sentrere | sentrerer | sentrerte | har sentrert | sentrer! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| sentrert + noun | sentrert + noun | den/det sentrerte + noun | sentrerte + noun | sentrerende |
Etymology
fra fransk, av centre ‘sentrum’Senses and Example Sentences
- føre eller holde noe i eller over et midtpunkt, en midtlinje eller lignende
Example
- sentrere et bor
- samle, konsentrere (1)
Example
- utbyggingen må sentreres på grunn av kloakkanlegget;
- debatten har vært sentrert om tekniske spørsmål