Bokmålsordboka
selvfornektelse, sjølfornektelse
noun masculine
selvfornekting, sjølfornekting
noun feminine or masculine
| gender | singular | plural | ||
|---|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form | |
| masculine | en selvfornektelse | selvfornektelsen | selvfornektelser | selvfornektelsene |
| en selvfornekting | selvfornektingen | selvfornektinger | selvfornektingene | |
| en sjølfornektelse | sjølfornektelsen | sjølfornektelser | sjølfornektelsene | |
| en sjølfornekting | sjølfornektingen | sjølfornektinger | sjølfornektingene | |
| feminine | ei/en selvfornekting | selvfornektinga | selvfornektinger | selvfornektingene |
| ei/en sjølfornekting | sjølfornektinga | sjølfornektinger | sjølfornektingene | |
Senses and Example Sentences
det å ta avstand fra egen natur eller nekte seg selv noe en har lyst på;