Bokmålsordboka
behefte
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å behefte | behefter | behefta | har behefta | beheft! |
| beheftet | har beheftet | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| behefta + noun | behefta + noun | den/det behefta + noun | behefta + noun | beheftende |
| beheftet + noun | beheftet + noun | den/det beheftede + noun | beheftede + noun | |
| den/det beheftete + noun | beheftete + noun | |||
Pronunciation
behefˊteEtymology
fra lavtysk ‘binde fast, fengsle’Senses and Example Sentences
- bebyrde med gjeldsforpliktelser, især tinglyst gjeld på fast eiendom
Example
- han har beheftet eiendommen sterkt;
- leiligheten er beheftet med gjeld
- forbundet med noe negativt;belemret med
Example
- en prognose beheftet med usikkerhet;
- rapporten er beheftet med en rekke faktafeil