Bokmålsordboka
sammensverge
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å sammensverge | sammensverger | sammensverga | har sammensverga | sammensverg! |
| sammensverget | har sammensverget | |||
| sammensvor | har sammensvoret |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| sammensverga + noun | sammensverga + noun | den/det sammensverga + noun | sammensverga + noun | sammensvergende |
| sammensverget + noun | sammensverget + noun | den/det sammensvergede + noun | sammensvergede + noun | |
| den/det sammensvergete + noun | sammensvergete + noun | |||
| sammensvoren + nounsammensvoret + noun | sammensvoret + noun | den/det sammensvorne + noun | sammensvorne + noun | |
Etymology
opprinnelig ‘inngå forbund som blir bekreftet med ed’Senses and Example Sentences
slutte seg sammen for å ødelegge eller skade noe eller noen
Example
- sammensverge seg mot noen