Article view

Bokmålsordboka

begrunne

verb

Inflection table for this verb
infinitive	present	past	present perfect	imperative
å begrunne	begrunner	begrunna	har begrunna	begrunn!
		begrunnet	har begrunnet
		begrunnet	har begrunnet

Inflection table for the participles of this verb
perfect participle				present participle
masculine / feminine	neuter	definite form	plural	present participle
begrunna + noun	begrunna + noun	den/det begrunna + noun	begrunna + noun	begrunnende
begrunnet + noun	begrunnet + noun	den/det begrunnede + noun	begrunnede + noun
begrunnet + noun	begrunnet + noun	den/det begrunnete + noun	begrunnete + noun

Pronunciation

begrunˊne

Etymology

fra tysk

Senses and Example Sentences

oppgi grunn (, 7) for;

grunngi, motivere, underbygge

Example

begrunne en avgjørelse;
begrunne oppsigelsen;
hvordan vil du begrunne det?
begrunne et vedtak;
antakelsen er dårlig begrunnet i forskning;
særavgifter som er begrunnet med fordelingshensyn

brukt som adjektiv:
- utarbeide et begrunnet forslag;
- ha en begrunnet mistanke om noe;
- ha et begrunnet håp om at det skal gå bra