Bokmålsordboka
råkjøre
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å råkjøre | råkjører | råkjørte | har råkjørt | råkjør! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| råkjørt + noun | råkjørt + noun | den/det råkjørte + noun | råkjørte + noun | råkjørende |
Etymology
av rå (4Senses and Example Sentences
kjøre hensynsløst og uvørent