Bokmålsordboka
røyte
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å røyte | røyter | røyta | har røyta | røyt! |
| røytet | har røytet | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| røyta + noun | røyta + noun | den/det røyta + noun | røyta + noun | røytende |
| røytet + noun | røytet + noun | den/det røytede + noun | røytede + noun | |
| den/det røytete + noun | røytete + noun | |||
Etymology
norrønt reyta ‘rive av’, opprinnelig ‘få til å løsne’Senses and Example Sentences
- felle hår
Example
- hunden røyter
- få til å råtne eller løse seg opp
Set phrases
- røyte skinnbløte skinn slik at hårene løsner