Bokmålsordboka
ruptur
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| en ruptur | rupturen | rupturer | rupturene |
Etymology
fra latin, av rumpere ‘bryte’Senses and Example Sentences
brist i muskler, sener eller indre organer;
til forskjell fra fraktur