Bokmålsordboka
rullere
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å rullere | rullerer | rullerte | har rullert | ruller! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| rullert + noun | rullert + noun | den/det rullerte + noun | rullerte + noun | rullerende |
Etymology
fra fransk, beslektet med rulle (1; jamfør rullerendeSenses and Example Sentences
- sette i gang på nytt;la sirkulere
Example
- rullere kommuneplanen
- gå på omgang
Example
- ledervervet rullerer mellom medlemmene;
- 20 personer som rullerer på å være mannskap