Bokmålsordboka
ruin
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| en ruin | ruinen | ruiner | ruinene |
Etymology
fra latin, av ruere ‘falle i grus’Senses and Example Sentences
- (rest av) sammenstyrtet byggverk
Example
- ruinene av en steinkirke;
- de ble begravet i ruinene
Example
- økonomisk ruin
Set phrases
- i ruineri en tilstand av ødeleggelse;
i grus- byen lå i ruiner;
- hjemmet deres ble lagt i ruiner under angrepet;
- hele livet ligger i ruiner