Bokmålsordboka
rugge
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å rugge | rugger | rugga | har rugga | rugg! |
| rugget | har rugget | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| rugga + noun | rugga + noun | den/det rugga + noun | rugga + noun | ruggende |
| rugget + noun | rugget + noun | den/det ruggede + noun | ruggede + noun | |
| den/det ruggete + noun | ruggete + noun | |||
Etymology
norrønt ruggaSenses and Example Sentences
Example
- båten rugget;
- sitte og rugge i stolen;
- han har rugget barnet i søvn
- få til å flytte seg;
Example
- rugge en stein
- gå med voggende gange
Example
- han rugget oppover bakken;
- hun kom ruggende