Bokmålsordboka
befinne
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å befinne | befinner | befant | har befunnet | befinn! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| befunnen + nounbefunnet + noun | befunnet + noun | den/det befunne + noun | befunne + noun | befinnende |
Pronunciation
befinˊneEtymology
fra lavtysk ‘finne, se, oppdage’Set phrases
- befinne seg
- oppholde seg;
være (på et sted eller i en situasjon)- alle som befant seg i huset, ble reddet;
- blant passasjerene befant det seg en lege;
- befinne seg i en vanskelig situasjon
- føle seg;
trives- befinne seg bra;
- hun befant seg ikke vel i den rollen