Bokmålsordboka
ringe 3
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å ringe | ringer | ringte | har ringt | ring! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| ringt + noun | ringt + noun | den/det ringte + noun | ringte + noun | ringende |
Etymology
norrønt hringjaSenses and Example Sentences
- få en klokke eller lignende til å lyde (1, 1);
Example
- ringe med kirkeklokkene;
- ringe på døra;
- det ringer inn etter friminuttet;
- telefonen ringer;
- det ringer for ørene;
- det ringte for siste runde for løperne
Example
- ringe noen opp;
- ringe til Bergen;
- hun ringte etter drosje
Set phrases
- det ringer noen bjellerdet får en til å tenke på noe eller bli klar over noe
- det bør ringe noen bjeller hos ledelsen