Bokmålsordboka
rettkjenne
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å rettkjenne | rettkjenner | rettkjente | har rettkjent | rettkjenn! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| rettkjent + noun | rettkjent + noun | den/det rettkjente + noun | rettkjente + noun | rettkjennende |
Etymology
av rett (3Senses and Example Sentences
bekrefte at noe er riktig;
- brukt som adjektiv:
- rettkjent avskrift av protokoll;
- rettkjente attester og vitnemål