Bokmålsordboka
respitt
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| en respitt | respitten | respitter | respittene |
Etymology
fra fransk; samme opprinnelse som respektSenses and Example Sentences
henstand, utsettelse, frist
Example
- få respitt med betalingen