Bokmålsordboka
regel
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| en regel | regelen | regler | reglene |
Etymology
gjennom tysk, fra latin regula ‘linjal, rettesnor’; jamfør regleSenses and Example Sentences
Example
- følge spillets regler;
- han ble straffet for å ha brutt reglene;
- det er en uskrevet regel at en rydder plassen sin før en går
- som etterledd i ord som
- fjellvettregel
- forholdsregel
- leveregel
- forhold som stadig gjentar seg
Example
- hun har gjort det til en fast regel å stå tidlig opp i helgene
Set phrases
- etter alle kunstens reglernøyaktig slik noe skal gjøres;
svært grundig - gyllen regelklok og god regel
- det er en gyllen regel ikke å legge igjen verdisaker i bilen
- i regelensom oftest;
vanligvis - ingen regel uten unntakdet fins alltid enkelte tilfeller der regelen ikke gjelder
- som regelsom oftest;
til vanlig