Bokmålsordboka
refusere
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å refusere | refuserer | refuserte | har refusert | refuser! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| refusert + noun | refusert + noun | den/det refuserte + noun | refuserte + noun | refuserende |
Etymology
gjennom fransk; av latin refusus, perfektum partisipp av refundereSenses and Example Sentences
Example
- forlaget refuserte manuskriptet;
- han ble refusert til høstutstillingen